Enda en håndarbeidsteknikk - hedebo-søm

En eldre dame ved navn Sylvia bodde like i nærheten av oss i min barndom. Hun drev med noe hun kalte for hedebord-søm. Ganske spesielt, og veldig lekkert! Sånn ser det ut:

Forferdelig irriterende med den flekken, men bare overse den, er du snill :)

Jeg spurte henne en gang i tenårene (eller muligens før) om hun ville lære meg det, men selv hadde hun vært over femti da hennes mor lærte henne kunsten, så hun var noe skeptisk, og det ble ikke noe av det. Men jeg besøkte henne en gang etter at jeg ble voksen og spurte litt konkret om hvordan hun gjorde det. Jeg fikk i hvert fall greie på hvordan de små ringene lages.

En veldig tynn tråd surres rundt pekefingen for eksempel ti ganger. Deretter hekles det rundt trådene til ringen sluttes.

Resten tror jeg at jeg har funnet ut av. Jeg klarte ihvertfall å lage noe jeg tror skal være ganske identisk med disse to typene "rosetter". Her er det nål og tråd som er brukt. Jeg tror jeg laget ferdig tre "rosetter", hver av dem bestående av åtte små ringer. Det spørs vel om jeg kommer til å lage noen fullstendig duk, så om det skulle dukke opp når jeg (, som jeg planlegger å gjøre,) rydder i håndarbeidssakene mine, så tror jeg heller jeg rammer dem inn og henger dem på veggen, eller noe i den duren. Tro det eller ei, men livet som hjemmeværende trebarnsmor gir ikke særlig mye tid til å dyrke sine interesser (andre interesser enn barna). Men det er selvfølgelig en prioriteringssak...

Konklusjonen er uansett at hedebosøm er veldig flott , men litt vel tidkrevende for meg akkurat nå. Så når jeg tror jeg har "knekket koden" er jeg egentlig ganske fornøyd.... ....Men hvis jeg allikevel skulle engasjert meg litt i hedebo-sømmen igjen, så ville jeg testet ut om det egnet seg å lage de små ringene med nupereller. Tror det ville vært mye mer effektivt, med tanke på festing av tråd (som absolutt ikke er en av mine favorittaktiviteter!)